|
Kjell Heggvold Ullestad (34)
Medlem 1993-2003, aktiv frå 1997.
Eg vil tru at me var organiserte på same måte då som no. Det var eit styre på 4-5 med base i Trondheim. Då me reaktiverte organisasjonen etter mange års svevn, konsentrerte me oss om små, gjennomførbare prosjekt (Inter Ni Dirite, Pasporta Servo-brosjyre). Eit viktig mål var òg å gjera unge esperantistar i Noreg medvitne om at NJE finst. Det prøvde me å gjera ved hjelp av Inter Ni Dirite, rundskriv og ei e-postliste. Seinare tok me òg intitiativ til nordisk samarbeid, og arrangerte ei skiveke (AJN) tre gonger.
Fyrst og fremst det fyrste AJN, for der traff eg ho eg no er trulova med. For det andre, det at me faktisk lukkast å gjenoppliva organisasjonen, sånn at han framleis fungerer. For det tredje, det andre AJN, som rett og slett var eit svært vellukka arrangement.
Eg har inntrykk av at det er relativt mange medlemmer i NJE, og at mange er aktive. Det er gledeleg. Eg håper at alle finn sin måte å nyta esperanto på, om det så er innanfor eller utanfor Rørsla. Framfor alt vil eg oppmoda nykommarane til å undersøkja høva som esperanto-kunnskapane gjev: Reis, finn vener og vert inspirert.
Otto Prytz (63)
Min første IJK var i Wokingham 1961, så fulgte Ystad 1962, Vraca 1963, Pécs 1966, Tarragona 1968, Tyresö 1969, og til slutt Graz 1970. På de fleste av disse kongressene var jeg eneste nordmann. Jeg var også på et ungdoms-lederkurs i Brüssel 1969, der TEJO ikke var eneste arrangør. Videre deltok jeg på et par-tre IS-er i Tyskland.
Den var nesten ikke organisert. Oslo-klubben hadde en ungdomsgruppe som het «La babilemuloj».
Vanskelig spørsmål, men jeg kan nevne et par «bragder». I Tarragona vant jeg premie i «Oratora konkurso», en Don Quijote-figur! Og i Graz lot jeg meg inspirere av noen svært aktive 68-er-maoister. Resultatet ble en limerick som jeg håper Inter Ni Dirite ikke er for prippen til å gjengi:
Dum TEJO-kongreso en Graz
ni multe parolis pri pac’
Sed noktaj militoj
okazis en litoj,
kaj ĉefa armil’ estis kac’.
Fortsett som dere holder på nå, med en kombinasjon av jobb og gøy!
|
Jardar Eggesbø Abrahamsen (36)
Som ung privatperson reiste eg på min fyrste kongress i 1991, det var UK i Bergen. Då hadde eg allereie drista meg til med å halda eit par esperantokurs i Volda, der eg studerte, og eg hadde hatt ein essayserie om esperanto i lokalavisa mi. Ung og idealistisk.
I september 1993 hadde Ulf Lunde vore på landsmøte i NJE, og etterpå fekk eg ein e-post frå han om noko heilt anna, men han gav meg bakoversveis med opningsreplikken: «Saluton, kara vicprezidanto!» Eg hadde berre knappast fått med meg at det var landsmøte, langt mindre at eg stod på val, og eg svara: «Kion en la plej verda???!!!»
Deretter skjedde det lite og inkje før 1997, då me fekk Kjell Heggvold Ullestad på kroken som leiar i NJE. Plutseleg byrja det å skje ting: Me fekk ut ein ny Pasporta Servo-brosjyre, me fekk i gang att Inter Ni Dirite som fast innslag i Norvega Esperantisto, det dåverande nordiske fellesbladet Kvinpinto fekk etter kvart norsk redaktør (Knut Lyngstad), me skipa treffet AJN tre gonger, og NJE fekk revidert og oppdatert vedtektene sine.
Eg fylte 30 i år 2000, og sat i styret ut valperioden, til 2001.
Dette vert eit spørsmål om korleis Kjell organiserte oss. :-)
Sjølv om det var strevsamt: AJN 1999, AJN 2000 og AJN 2001. Ikkje minst sjokoladeføredraget me hadde på den eine AJN, med innlagde smaksprøver.
Eine gongen fekk me òg tre massingblåsarar til å spela La Espero for oss til opninga. AJN var rivande triveleg, med både norske og utanlandske deltakarar. Han som kom den lengste vegen, kom heilt frå Nepal.
Hm… Nyt esperanto for alt det er verdt.
Stella de Caspary (45)
Jeg var aktiv esperanto-ungdom siden jeg var 16.
Det var jeg og tre andre som grunnla Esperanto-Ungdommen og Inter Ni Dirite.
Det er vanskelig å nevne tre gode minner blant så mange.
Fortsett med den gode jobben.
|