|
|
|
|
Hva kan esperanto brukes til? Av Ulf Lunde og Jardar Eggesbø Abrahamsen Reiser Hvis du snakker esperanto, kan du overnatte gratis på rundt 1300 adresser i over åtti land. Alt du trenger er en liste over hvem som tilbyr overnatting. Denne tjenesten heter Pasporta Servo, og administreres av det internasjonale esperantoungdomsforbundet, TEJO. Vil du vite med om Pasporta Servo, kan du lese her. Praktisk og teoretisk hjelp Også det internasjonale esperantoforbundet UEA (moderorganisasjonen som bl.a. Norsk Esperanto-Forbund og nevnte TEJO er med i) organiserer et nettverk av frivillige. Dette nettverket heter Delegita Reto, og består av frivillige hjelpere, eller lokale kontakter, på en rekke steder i mange land. Det dreier seg om fag-kontakter som du kan spørre om hva det skulle være innenfor deres fagområde, det dreier seg om turist-hjelpere, og om generelle hjelpere. Av og til kan lokalkontakter og Pasporta Servo-verter stille opp på jernbanestasjonen og hjelpe deg til overnattingsstedet, men dette er i tilfelle en nokså frivillig tilleggstjeneste som de ikke er forpliktet til å yte. Fag-hjelperne dekker forresten alle tenkelige fag. Fra listen på rundt et halvt tusen fagområder som er listet opp i UEAs årbok (hvor disse hjelperne er ført opp), kan vi nevne helt tilfeldig: japansk abakus, kunsthistorie, biokjemi, astronomi, forsikringer, busser, bilreparasjon, naturmedisin, Internett, svømming, legevitenskap, språkvitenskap, jakt, filateli og buddhisme. Treff og samlinger
Hvert år finner det sted hundrevis av kongresser og samlinger på esperanto, med alt fra et titalls deltakere til flere tusen. I Norden blir Kultura Esperanto-Festivalo (Kultur-esperantofestivalen) arrangert annethvert år, med noen hundre deltakere fra mange land. Der er programmet selvfølgelig kulturelt orientert, med konserter, skuespill, dans, og ikke minst aktivisering av deltakerne på ulike arbeidsgrupper og kurs. Det største og gjæveste treffet er likevel den årlige kongressen til verdensesperantoforbundet, Universala Kongreso (UK), som er blitt holdt hvert år siden 1905 (bortsett fra krigsårene). Dit kommer det hvert år mellom to og fire tusen deltakere. UK nr. 76 i 1991 ble lagt til Bergen, med 2400 deltakere fra hele verden. Programmet på slike UK-er omfatter arrangementer som popkonserter, klassiske konserter, visekonserter, diskotek, dans/ball, skuespill, kabareter/revyer (bl.a. en esperantosøster av Flettfrid...), foredrag om data, foredrag om språk, foredrag om ditt og datt, kurs i det ene og det andre, utflukter og mye mer. Og selvfølgelig er det satt av tid slik at andre internasjonale organisasjoner kan avholde årsmøte når folk likevel er samlet. Det internasjonale esperantoforbundet (Universala Esperanto-Asocia, UEA) har dessuten en bokhandel, og de pleier å ta med seg store deler av varene til kongressen, slik at folk kan kjøpe lesestoff og musikk der. Du kan lese om deltakelsen på et baltisk esperantotreff her (på norsk), og du kan se bilder fra det årlige internasjonale treffet til esperantoungdommen her. Og om du tør, her kan du se bilder av esperantister som morer seg i gjørma på et esperanto-nakenbadingstreff i Ungarn. Kalender: hva skjer i esperantoverdenen, og når? Sjekk den store oversiktskalenderen, eller skriv til oss for mer informasjon! Brevvenner Brevvenner kan du skaffe deg gjennom brevvenntjenesten Esperanto Koresponda Servo.
Det kommer ut en menge tidsskrift og bøker på esperanto. Et av de mest populære tiddskriftene er aktualitetsmagsinet Monato som kommer ut en gang i måneden (derav navnet). Bøker og tegneserier kan du ellers kjøpe over nettet bokhandelen til UEA eller bokhandelen til det flamske esperantoforbundet. Eventuelt kan Norsk Esperanto-Forbund formidle kjøpet for deg. Og vil du ha bøker gratis, kan du besøke eLibrejo, som er pdf-arkivet til det svenske forbundet. Der finner du både Pippi Langstrømpe og andre bøker. Musikk Det synges og spilles mye i esperantosamfunnet. Vi har samlet et lite utvalg av utgitt musikk på en egen musikkside. Radio En del radiostasjoner har sendinger på esperanto. Noen av dem kan du også høre på nettet. Her finner du lenker til oversikter over radiostasjoner og frekvenser. Internett Esperanto er mye i bruk på nettet. Se lenkesida. Andre fordeler med esperanto Les f eks dette (norske) radiointervjuet om esperanto fra Språkteigen i NRK P2! Med esperanto kommer man i kontakt med en mengde hyggelige (og noen uhyggelige) mennesker både på Internett og i det virkelige liv. Det er morsomt, interessant, avslappende, stressende, drittkjedelig og alt som livet ellers er. Én forskjell er det likevel: Mange har opplevt at nettopp gjennom esperanto føler de seg som virkelige verdensborgere, som kan snakke sammen på et språk som ingen eier noe mer, og som ingen eier noe mindre. At esperanto er enklere å lære, er jo heller ingen ulempe. Man kommer selvfølgelig i kontakt med folk også ved hjelp av andre språk, som engelsk, tysk eller norsk. Det skulle jo bare mangle. Og det er jo ingenting i veien for å kunne flere språk, og komme i kontakt med et enda bredere spekter av mennesker, det blir jo bare ekstra hyggelig. Den ekstra fordelen med esperanto ligger i at vi langt hyppigere enn med andre språk kan konversere samtidig med folk fra alle verdens hjørner, uavhengig av hva som er de vanlige skolefagene i de respektive hjemland. Og hvor ofte havner man i situasjoner der man kan snakke med amerikanere, japanere, østeuropeere og afrikanere til samme tid? Tja, esperantotalende har en hang til å møtes på internasjonale treff for å ha det gøy sammen, så det skjer stadig vekk. Minst like viktig er det at vi ikke bare kan snakke samtidig med folk fra mange land, men at vi til og med kan snakke sammen på like fot, på et lett språk som ingen eier noe mer eller noe mindre enn noen andre. Til slutt må det nevnes som en absolutt fordel at esperantotalende folk raskt oppdager at verden inneholder mye mer som er rart enn bare en selv... Det er veldig lov å ikke være et A4-menneske! |